Klikk og Se

Overskriften er alltid det vanskeligste...

...sant? Man sitter og tenker "Hva i all verden skal jeg kalle denne posten?", og hvertfall når det er slike poster som ikke handler om stort..

Denne posten handler ikke om stort.

Jeg vil skrive litt om talenter. tal-enter.t-alenter.t-a-l-e-n-t-e-r.

Det funket ikke... 

Noen ganger funker det å dele opp ordene, og plutselig ser man hva ordet betyr. Men ikke dette ordet gitt. Det har sin egen betydning. 

Noen graver ned sitt talent. Andre investerer det. Det funker visst best å IKKE grave det ned. Folk har fått pes for det før.

Jeg var på Krussetreff i Kragerø i helga. Der hadde vi talentkonkurranse. Det var sjukt mye talenter der: Dans, joik, dikt, sang, sang/piano, acapella-sang og en fyr som tok saltoer. En slik talentkonkurranse hadde aldri funket om folk gravde ned talentet sitt. Da hadde vi bare sittet der.........helt stille. Da hadde folk sikkert gått. Ikke så fett  å se på ingenting.

"Roar, Roar gi oss en dans. Roar, gi oss en dans"

Det var ingen lyd i mikrofonen min, og russen begynte å synge. Jeg stod der i scenelyset, og kikket ut på 600 russ.

"Roar, Roar gi oss en dans. Roar, gi oss en dans"

IKKE TALE OM!

Det er forskjell på å ikke ha et talent, og ikke bruke det. Jeg har ikke det talentet.Definitivt. Bare spør Stian. Vi ler av hverandre når vi danser. Han har heller ikke det talentet.

Sorry, Stian.

"Roar, Roar gi oss et talent. Roar, gi oss et talent"

Plutselig var det lyd i mikrofonen igjen, og jeg fortsatte å snakke. Det er nok heller mitt talent. Å snakke. For da kan jeg introdusere andre talenter. 

talent^I -en, -er antikk mynt- og vektenhet (jf. Matt. 18.24)

Etym.: lat., gr.

talent^II -et, -er

1 medfødt begavelse: det er mange som skriver, men få som har talent / ha talent for musikk; et av hans mange talenter

2 (om person) han er et stort talent / unge talenter

Takk for denne gang.

 

Her forleden dag.....

...satt jeg på bussen. Andrae Crouch og noen kompiser hadde underholdt meg i 4 timer, og jeg satt meg på siste buss "hjem" til Vika. Jeg gikk inn på bussen, og satt meg i et enkeltsete, med ryggen vendt mot den flotte inderen bak rattet. Bussen kjørte gjennom Oslos gater, og jeg som ikke kan bussrutene fulgte spent med ut gjennom vinduet. 

Vi kjørte gjennom Josefines gate, og ned til Solliplass. Solliplass kjente jeg igjen, der hadde jeg vært før. Jeg var der og ventet på Gunnlaug en gang.Tror jeg. Ja, det må ha vært Gunnlaug. 100% sikkert. 

Hvertfall.... På Solliplass gikk alle, bortsett fra meg og inderen, av bussen. Det ble helt stille, og jeg kunne høre at inderen hørte på

en cd eller radio som sikkert minte han om hjemlandet. Jeg skjønte hvertfall ingenting. 

Jeg så på buss-stopp-tven for å sjekke hvor mange stopp det var igjen til jeg skulle av. 

Bryggetorget. 

Det het stoppet mitt. Det kunne høres ut som en plass på bryggen der andre indere solgte frukt og gulrøtter. 

Men det er det ikke. 

Det er ingenting der, bortsett fra busstoppet mitt da...

Jeg la merke til at vi skulle avlegge Vika Atrium et stopp,

 før jeg skulle av. Jeg kjente meg igjen nå, men ante ikke hvor Vika Atrium var, så jeg fortsatte å følge med ut igjennom vinduene.

Inderen bak rattet svingte bussen til venstre i et kryss jeg nesten var sikker på 

at vi skulle til høyre i. Men som sagt, jeg visste ikke hvor Vika Atrium var, så jeg fortsatte å sitte på. Siden jeg satt med ryggen mot kjøreretningen, kunne jeg ikke se noe rødt lys da bussen plutselig stanset. Jeg satt og ventet litt, og plutselig var jeg HELT alene i bussen. Tilogmed inderen var borte. Jeg snudde meg, og så inderen spasere forbi frontruten, med Statoil-koppen i hånda. Han ga meg et kort kikk tilbake idet han gikk forbi. I 2-3 sekunder kunne jeg ikke se inderen mer, før han plutselig spaserte tilbake og kikket på meg gjennom frontruten med store øyne. Han trykket på knappen på utsiden av bussen. Ikke den som tar luften av dørene,men den andre. Den som åpner dørene. Med et flaut smil om munnen spurte han meg på litt norsk: "Er du i bussen?"

Jeg trengte ikke noen hjelpemidler for å svare. Jeg visste at jeg var i bussen. 

"Ja", sa jeg.

"Hadde du sovnet?" spurte inderen meg. 

Jeg var jo lysvåken, så jeg svarte han at jeg ikke hadde sovnet.

"Vi har jo ikke vært på bryggetorget enda?"sa jeg.

"Åå" sa inderen på indisk eller norsk.

Han hadde nok mer lyst til å fylle statoil koppen sin, enn å kjøre meg tilbake til bryggetorget.

"Beklager" sa han.

"Det går fint det, asså" svarte jeg, og inderen satt seg igjen ned i setet og lukket døra inn til det lille rommet han satt i.

Bussen kjørte opp til Nationaltheateret og snudde i rundkjøringen, før vi satt kursen nedover til Vika Atrium og Bryggetorget. 

"Kan du slippe meg av her" spurte jeg inderen, da vi kom ned til Huitfeldtsgate, hvor Stian, Tobben, Tor, Svein og Tor Marius bor.

"Nei"

"Nei?"

"Nei, jeg vet aldri hvilken bil som ligger bak"

Det hadde visst litt å si det. Hvilken bil som lå bak oss. 

Da vi kom helt inn på bryggetorget, der det ikke er frukt eller noenting, bortsett fra busstoppet mitt, fikk jeg lov til å gå av. 

Det var litt rart. Jeg følte meg litt eksklusiv på en måte. Jeg hadde kjørt alene med inderen på steder vi egentlig ikke skulle ha vært sammen. 

Jeg lo da jeg gikk av bussen. Stian fikk høre det med en gang, for jeg klarte ikke vente til jeg kom opp før jeg fortalte det. Stian lo han også. Så sa han at dette var en god bloggehistorie.

Derfor ble den blogget.

Et slag i magen...

Jeg sitter på kontoret i Oslo og jobber. Noen ganger tar slappheten tak i meg, og forteller meg at jeg skal gå inn på VGnett, FVN.no og ulike blogger. Det skjedde nettopp.

Jeg har lest om en bolig i Bærum som gik for 3.3 mill over takst, jeg har lest at Bjørge Stensbøl ikke trekker seg fra OL komiteen likevel, og til slutt havnet jeg i Ecuador.

Eirik hadde spilt fotball i regn og han hadde pratet med en annen gutt (sikkert på spansk tipper jeg...). 

I bloggposten før la Eirik opp en anti-sammenligning med meg. 

Han ville ikke bli som meg. 

Det var som å få en regntung og klam neve plantet i mellomgulvet, kanskje tilogmed i pleksus. 

Hvis ikke Eirik vil være som meg, skal jeg sannelig prøve å være som han. Han er liksom høyere på stigen enn meg, et slags grønnere gress på den andre siden...

Her er min oppdatering:

Jeg har vært i Irland i helgen. Moro det. Hørte David Andre Østby og Brenton Brown synge forskjellige sanger. På søndagen var det familiemiddag hos Philip. Alt var hyggelig. 

Helt til jeg skulle hjem. Hjemturen min tok 31 timer....det hadde gått raskere å svømme....

Uansett, da jeg var i Irland fikk jeg "..a offer I couldnt refuse".

 5.Juni er en fin dato for tiden. 

Hva skjer 5.Juni montro? På den 157.ende dagen i året, på Danmarks 

nasjonaldag, samme dato som Ronald Reagen skytes i L.A., på bursdagen til Mark Wahlberg og Trond Erik Berthelsen, på Torbjørns (Tobbens) navnedag og Verdens Miljødag. 

Kom til poenget, Roar. 

Ok.

Torsdag 5.Juni 2008. Filadelfia Oslo. Kl.19.00.

Jeg skal være prosjektmanager for Leeland konserten. A offer I couldnt refuse....

Jeg håper dere stiller mannsterke til denne konserten. For 270 kroner kan du kjøpe deg en opplevelse for livet. Det er ingen gal pris, når man tenker på hvor mye enkelte mennesker betaler for en tur i verdensrommet. En opplevelse for livet.

Billetter kan bestilles på www.ungfila.no

Snap is the name of the game!

Hei verden!

Føler ikke for å blogge, men her kommer det likevel...

I helgen har jeg vært i Oslo. Oslo er blitt en oase, fremfor et virvar. 

Jeg har spist kebab, spilt "Kubb" i slottsparken, spilt playstation med Geir, vært i Storsalen og jeg har vært på besøk hos to hyggelige jenter som jeg ikke visste hvem var, men som jeg kjenner bedre nå.

Helga har vært TOPP!

Nå sitter jeg på kontoret i Kristiansand og hører på musikk. Og siden musikk er det som opptar mitt liv for tiden vil jeg også i denne posten komme med noen navn som er verdt å sjekke ut!:

Brian and Jenn Johnson: 

Brian og Jen er lovsangsledere i Reading i USA. Det var Geir som viste meg denne musikken, og jeg digger det! Endelig får jeg litt den gamle følelsen jeg hadde før når jeg hørte på lovsang. Anbefales på sterkeste!!

MercyMe: 

Et fantastisk amerikansk band. Vokalisten, Bart Millard, har en stemme som er bedre for helsa enn både Vita ost og tran.

Aaron Keyes:

Min gode venn Philip introduserte meg for denne flotte musikken. Ta en kikk på myspace og itunes store.

Til slutt en konkurranse:

Snap is the name of the game, okey?

Dont joke about it!

snap,snap

Youre Saved, brother!

snap,snap,snap,snap,snap

For sure.....

Hvem er dette?

All verdens band for kristenfolket...

Vel, nå er vi kommet frem til siste dag i året, og egentlig hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe mer på denne siden før i 2008, men jeg ombestemte meg..

Jeg jobber jo som mange vet med kristen musikk. Kristen musikk er en vrien bransje skal jeg si dere. Norge har så få kanaler for kristen musikk at mange av de store artistene innen sjangeren aldri når inn til dette "Kristne" landet. Derfor har jeg bestemt meg for å bruke siste bloggpost i 2007 på å nevne ett knippe artister som absolutt bør sjekkes opp: 

Leeland: Overraskende få har hørt om dette utsøkte bandet. De har turnert denne høsten sammen med ett band som en håndfull flere har hørt om, Casting Crowns. Leeland er egentlig navnet på den 19-år gamle vokalisten, men bandet har altså fått samme navn. Du blir ikke skuffet om du bruker 80 kroner på deres album "Sounds of melodies" på iTunes. Ny plate kommer forresten i februar.

Decemberadio: Herlig rockeband fra USA. Ble årets nykommer på prisutdelingen for kristen musikk, GMA Awards i 2007. Har blitt spilt mye på radio i USA, men nordmenn har ikke hørt om dem før. Kommer på Skjærgårds M&M til sommeren, så det anbefales å kjøpe platen deres også før Juli!

Sarah Kelly:Nydelig jente, også hun fra USA. Er så ærlig på scenen at man er nødt til å tro på henne. Har en fantastisk stemme, og en unik evne til å formidle det hun har på hjertet. Sjekk henne opp på youtube.com , og kjøp platen henes for 80 kr på iTunes etterpå:) Kommer også på Skjærgårds til sommeren.

Flyleaf: Jeg har nettopp oppdaget dette bandet selv, og ble helt revet med. Er ganske rocka og for noen litt sært, men fyttikatta for et band! Reiser på turnè sammen med Korn til våren. Bør absolutt sjekkes ut!

For ikke å lage en overkill post stopper jeg der, men de av dere som leser dette burde så absolutt sjekke ut disse fire artistene! Håper det faller i smak:)

Godt nyttår!

Postludium

For øyeblikket befinner jeg meg i postludiet. Kanskje tidenes kjedeligste sådan... Preludiet var flott og spennende. Preludiet begynte på togstasjonen i Larvik, fredagen som var. Jeg hadde kjøpt meg en tørr baguette og ei flaske med sprudlevann...Olden. Olden Eple. Boble. Jeg og Morten skulle reise sammen til England for å høre på selveste. Selveste? m-hm, selveste...Kirk Franklin skulle gjeste byen London, og vi skulle medgjeste (Står vel ikke i ordboken...)
Konserten var et fyrverkeri uten særlig mye å sammenligne med, og etter to og en halv time med Kirkey var jeg fortsatt ikke lei. Det er kort kort kort innblikk i livet mitt akkurat nå. Postludiet jeg befinner meg i nå er på ett ikke altfor mykt flyplass gulv på Stansted. Skal man spare Skjærgårds noen kroner tar man gjerne en natt på flyplassen, og der er jeg nå. Inne i en krok ved siden av en ivrig Cola automat ligger jeg og oppdaterer bloggen. Som bevis legger jeg ved ett bilde. Og når jeg har lagt ut bilde skal jeg gå og spise ettellerannet sammen med Morten.
Nå går jeg og spiser ettellerannet med Morten...

Javelja!

Okey...
Jeg var i Oslo her en dag for ikke fryktelig lenge siden.
Meg og Stian satt og kikket på bloggen hans, og plutselig sa han: "Roar, hvis ikke du oppdaterer snart må jeg flytte deg ned på listen min over utflyttede bloggere"
HÆ?!?! Min beste venn du liksom.... Plutselig skal man bli ditchet bare fordi man ikke klarer å prestere så bra som forventet. Jeg har forresten sett Stian gå med "What would Jesus do" bånd i mange år, og det som er digg med Jesus er at man får ligge på hans liste uansett, uten å bli flyttet ned et nivå fordi man ikke presterer...
Nå er det jo en stund siden jeg har sett Stian gå med dette båndet da, så det kan jo være det som er grunnen til denne nedturen...

En annen historie:

Jeg var på Kypros for ei uke siden. Flott tur, men det er ikke det som er poenget.
På vei hjem ( Ikke at det var det viktigste med turen heller...) fant dattera til mi stesøster ut at hun ville henge litt med to kamerater av meg som var på samme flyet. Hun begynte å flørte villt (som alle andre 3-åringer også gjør..), og til slutt hoppet hun opp på fanget deres og ble sittende hos dem og løse alle denne verdens problemer.
Her forleden dag fikk jeg spørsmål om jeg kunne skaffe adressen til disse to kjekke brødrene, for nå hadde lille Åsne på 3 år funnet ut at hun skulle skrive brev til siste ukes store samtaleemne hjemme på vestlandet.

Ære være Åsne, får være en bra sluttreplikk på denne posten, hvis eneste hensikt er å redde plassen på Stians liste over omgangskrets som oppfyller listens krav.

Huffamæ!

Nå var det drøyt lenge siden forrige post! Dette skyldes mye å gjøre, facebook og latskap.
Grunnen til at det kommer en ny post nå er far til Bjørn Stian, Oddbjørn, Storebjørn, Papa coach.
I går var vi i danmark og spilte golf, og da uttrykte han sin skuffelse over min latskap, og da tenkte jeg at jeg fikk skrive inn et innlegg her.

Jeg har skadet meg!
Jeg bommet på et utslag i går, ble sint, og kastet kølla mi hardt inn i et tre. Treet fanget kølla, og jeg måtte være spiderman, og smyge den slanke og smidigekroppen min opp i treet.
Jeg tok fart, og BANG!
En lang kvist/torne boret seg gjennom skoen min og inn i foten. da jeg skulle ta den ut, knakk den..
Jeg har vært på legevakta i natt, og legen (ei kvinnelig østeuropeisk gebrokkent svensktalende lege) klødde meg litt på såret, og sendte meg til røntgen. Problemet er at man ikke tar røntgen midt på natten. Så i dag tok jeg med meg foten min, og den lille biten kvist som sitter gjemt inni ankelen til Hæstad, min fastlege. Han bedøvde og gravde og fikk ut litt fliser, men måtte til slutt gi meg antibiotika, og beskjed om å vente på at det ble betent slik at kvisten kunne komme ut av seg selv...

Og mine damer og herrer, det passer perfekt siden jeg skal to uker på Risøya og Skjærgårds, og foten min vil komme til å bruke en uke på å gå normalt igjen...

Min dumhet er farlig for meg selv...

Los Angeles

Nå er vi i L.A. og det er utrolig moro! Dette blir en kort post, for nå skal jeg straks ut og spise middag med Bryan Duncan. I morgen reiser jeg til San Fransisco, og skal være der i tre dager før jeg drar til Nashville:) Legger ved noen bilder istedenfor mer tekst...

Akkurat i dette øyeblikk sitter jeg og Pål på gulvet på ett kjøpesenter, og surfer. Dette er det eneste stedet vi har funnet nett....

Vi har nettopp vært og spist is med Hanne Gallatin, og det var veldigveldig koselig

I går var vi på Santa Monica beach

Walk of Fame

I går kveld var vi ute og spiste middag med selveste Andrea Crouch


Jepp, det var det så langt. Skal se om vi kan finne ett hardt steingulv på ett kjøpesenter i San Fransisco også, som vi kan surfe litt fra:) Kos dere så lenge!

Las Vegas vettu...

Da var jeg kommet frem til Vegas. Vegas er en helt syk by! Vi bor på et slott (ja, ett slott, hotellet vårt er....et slott) I går kveld var vi ute og kikket på alt det rare, og inntrykkene er ikke få! I resepsjonen (som forressten inneholder noen tusen spilleautomater) møtte vi ett brudepar da vi kom i går, og det var tydelig at de ikke hadde brukt mye tid på en kirkelig vielse...Vi tok likesågjerne en limmo til hotellet i går:)

I kveld snakker vi David Copperfield show i byen, og vi skal dit:) det blir moromoro!
Vet ikke helt hva jeg skal skrive om, har sett så mye allerede, så siden bilder sier mer enn tusen ord så kommer det noen fler her på slutten:

Fred og Pål utenforbi hotellet

Et av tusen og ørten casinoer

Gjengen på Harley Davidson Cafe

Caesars Palace
Gamble-Morten

Satser på å skrive mer fra US senere...
Kos dere på skole og jobb så lenge!!HRHRHR...

Blogge-tikken

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

6 ting om meg selv:

1. Da jeg gikk i barnehagen giftet jeg meg i buskene utenfor kirkegården
2. Jeg har enda ikke tatt ut skillsmisse....
3. På barneskolen gikk jeg på turn
4. Anita var navnet på ei dokke jeg hadde da jeg var liten, fant hu på loftet her om dagen, og da var alt håret borte...
5. Jeg er forelsket i Nathalie Kelley
6. Jeg og Stian badet nakne i prestebekken ved siden av E18 på Bjørndalssletta


Jeg sender denne pinnen videre til: Martin,Martin, Stian, Hekkanjentene,Gunnlaug og HildeogIngvill


Gudd Løkk!

Wow....

Jeg husker når jeg var 11 år og så flink til å synge....

http://www.youtube.com/watch?v=ozDh4NQveJs

Vertshuset Den Gyldne Hale

I dag morges forlot vi vakre Måløy til fordel for Stryn og Hornindal (uttales Håndalen). Siste jobb før ferien stod på programmet. Først hadde jeg og Line undervisning for 27 konfiser i Grodås (jepp, du tenker på Frode, og han har gått sine barnesko i bygda), før vi vendte snuten mot fotballbygda Stryn. Her møtte vi 100 konfiser som fikk undervisning og konsert. Det føles godt å ta til på en 14 dagers ferie, selvom Sogn og Møre har vært wunderschön. Nå ligger vi på ett pensjonat som gir just den samme følelsen som jeg hadde da jeg satt hos bestemor og så på Den Gyldne Hale som guttunge. I like it!

I dag morges tok vi avskjed med Ulvesund fyr og Måløy

Vertshuset Den Gyldne Hale

Da vi var på Stryn ungdomsskole hang det en del skolebilder i aulaen, og for oss intresserte ble det litt av en oppdagelse da vi fant ut hvem som hadde blitt en visdom og to rikere under samme tak som vi skulle dele vår visdom med ungdommene.

Selveste:

Ikke mest kjent, men like mye en Flo

Håvard var der også...

Å jadda....

Og til slutt den største av dem alle. Lite visste han om at han skulle senke Brasil da dette bildet ble tatt...

Tenk alt vi i RS får oppleve!! Kaffen der, og Tobleronen der i det gamle ærverdige skolebygget i Grodås. Mon tro om Frode har drukket kaffe av denne koppen...?


Nå er det ferie! I morgen reiser jeg til Skudnes, før vi reiser hjem til Far, Rune og Tango!


Jeg gleder meg til D`run får lese denne posten... Han kommer til å få bakoversveis!!

Bildøy Bibelskole

I går var vi i den kuleste kirken på jorda og hadde vår siste jobb før todagers ferie. Foldnes kirke på Sotra var stedet. Jobben i går var en bra jobb, med flotte arrangører og flotte konfirmanter. Vi ble innlosjert på Bildøy Bibelskole, og har sovet her i natt. Om 20 minutter drar vi nordover igjen til Måløy i Sogn, og der skal vi bo på et fyr i ei uke. Blir kult!
Jeg var inne og sjekket Blogpatrol, og der fant jeg en som googlet "tempraturer på Mars", og til deg må jeg bare si at jeg ikke er helt sikker på hva tempen er der oppe nå, men den er muligens noe ala det samme som den er her i Bergen. Ca rundt 0 kanskje.......
Noen andre som har mer peiling enn meg, så er det bare å si ifra. Men jeg tipper Mars ikke er noe å trakte etter i disse tider. Da vil jeg heller anbefale Hovden eller Foldnes kirka...

Fytti, fytti, fytti

Lars Monsen er sååå 2006

I år er det Johnny Roger som ruler!




PS: Pass godt på Nano!

Rolige dager på Møre

26.januar.
I dag hadde jeg min debut. Min Kristiansund debut. Byen man hører om, og ser for seg som en relativt stor by. Jeg brukte 5 minutter på å gå gjennom sentrum, og handlesenteret på kaia. Nesten hvertfall. Byen var liten og minnet om en kald vinterdag i Lofoten.
Vi var invitert på lunsj i Kirkelandet Kirke klokken 11.30. Der møtte vi deler av en flott stab, som disket opp med laks og andre godsaker. Og kirka da gitt.... 30 meter med gudshus strakk seg opp mot en snøfylt himmel, og klangen i rommet hang igjen lenger enn sinnataggen har stått i Vigelandsparken. I morgen braker det løs med Roadservice, og vi gleder oss, men er spente.
Jeg har også truffet kjentfolk i dag. Hanne Schalla og jeg var ute på Kina restaurant og lunsja, etter kirkelunsjen. Det var skikkelig koselig.
I kveld har Maren og gutta hatt konsert i den nyåpnede kafeen på Høgtun. Høgtun er skolen vi bor på i Møre. Konserten var fin. Intim og fin. Litt på jolly i forhold til andre konserter, men den hadde absolutt sin sjarm. Maren er jo ett annet navn på sjarm.
Nå har natta lagt ett svart pledd over Møre, og sengen er desidert det stedet som frister mest å bruke de kommende timer i. God natt.

Sodd og annet trøndersnadder

Ære være Trøndelag! Det er en fryd å være her! For øyeblikket nyter vi vår siste kveld i barteland, før vi i morgen skal til Kristiansund og de...
Vi har oppholdt oss i barteland og omegn i ei uke, og i helgen ble vi flydd til Oslo og opp igjen for å feire Kikrens Nødhjelps 60 års dag. Det var fett.

I dag hadde vi vår siste jobb i Soddcity, nærmere bestemt i Hoeggen. Vi har bodd i Hoeggen i ei natt, og har neste natt i vente. Lise Martinussen, som er arrangør overnatter hos ei venninne, så Roadservice har både kjøkken og stue til disp, og det kjennes godt. Jeg har fått mitt eget jenterom, med plakater av Beckham, Depp og andre kjekkaser som kikker på meg når jeg sover (Takk for lånet Ingvild)
Rommet "mitt"

Line, Tommy og Karine på KN samling på Sundvollen

Joakim, Christian, Elaine (Tidenes kuleste konfirmanter) og Håvard på KN samling

Line holder andakt/Apell for KN`s soldater

Gutta våre

Maren trenger også påfyll

Juleslutt og reise gutt

Nå er juleferien for alvor slutt og vi skal ut på marken igjen. Det har vært helt ekstraordinært deilig med ferie, men det kjennes herlig å begynne på turneen igjen. De siste dagene har vi vært på Fredtun og øvet, studert og hengt med medelever, og det var nesten med vemod at vi forlot norges smilehull i gårkveld. Siste natta på Fredtun i denne omgang var den råeste i sitt slag. Jeg og Mor Almaas inviterte selveste hekkan, Solveig, Maren og Snadra på pizza, made from nothing. Dette slo virkelig an, og utpå kvisten kom også Kjell Audun på besøk. Vi holdt det gående til klokken 7.30 før vi gikk til krybben. I dag har jeg gjort stort og smått, viktig og uviktig. Jeg har truffet min søster Anne, kjøpt meg harddisk til Tundraen, hentet bil i Lillestrøm, og som om ikke det skulle vært nok til å fylle største parten av dagen, så dro jeg på Beat for Beat sammen med Pål, Anne, Karin, Pål og en gjeng til. Som fersk manager (Jepp, mine damer og herrer: Jeg har blitt manager med egne visittkort) for Maren Flotve Birkeland kjente jeg min besøkelsestid da baben vår var en av deltakerne i kveldens innspilling. Det var rått og stort. Maren imponerte, og jeg vet at nå bærer det oppover for skatten vår! Moromoro... Lenge siden jeg har gjort noe her på bloggen, men når Mor (Ære være og hyll, hyll) har ordnet maskinen min, skal vi se om ikke vi får litt gang på det....

Mine venner, jeg tenker på dere alle! Dere jeg ikke kjenner, jeg ser frem til å bli kjent med dere!

Bislett Kebab, here I come.... schnukke

Åiåiåiåjul med din glede!

Jada, så var julens høydepunkt passert og jeg ser tilbake med en del smil. For å beskrive hvor god jula har vært (for meg) sender jeg dere videre til min stebror, Gunnar, sin blogg.
I år har vi feiret vår første jul noensinne i herberget til min far i Holdalsnuten. Her var det plass til alle, og her var det jammen ei åpen dør. Eslene ble parkert ute, og vi langveisfarene fikk husrom, varme, kjærlighet og good mat. Vi har sunget julesanger, åpnet de flotteste gavene, slappet av (les: alle bortsett fra Gunnar) og tror du ikke vi spiste så mye at det var vanskelig å ligge på magen og se "Annie" på tv.
Julen har vært perfekt!
Og hvis du har sittet i kirken, i stua, rundt bordet eller i stallen og sunget om himlen som ligger og hviler på jordens gule strå, så kan jeg ,etter årets jul, fortelle deg at himlen er et bilde på Jesus, og at jordens gule strå simpelthen er et av de 12-1300 stråene som faktisk lå i krybben der vår frelser slappet av med myrra, vise menn, jomfruen, røkelse og gull.
Jeg fryder meg ( Jerusalem...) her hjemme, men det skal bli godt å treffe teamet igjen på nyåret! Men nå er det bare å kose seg de neste juledagene også, og så håper jeg alle dere flotte mennesker der ute koser dere med familiene deres, og at jula kan fylle batteriene før Tv-lisensen, veiavgifta, bota (les: Bergen), arbeidslivet og skolen står parat til å bekymre de små grå igjen.