Shoot me!

I dag har det vært en fet dag! Vi har vært på photoshoot!! Vi har blitt knipsa og knipsa og knipsa... og jeg har aldri før følt meg så pop...
Vi var først ved Filla i Oslo og knipsa på en arbeidsplass, eller whatever det var, kult var det hvertfall! Vi tok kuuuule bilder oppetter veggen, og så kjørte vi ut i Maridalen og knipsa blandt blomstene og biene! Flotte greier asså!
I morgen tidlig skal jeg og Tormod til Skien og hente Vivaroen vi skal bruke neste år, det blir good. Og så bærer det rett til fjells, over til Karmøy. Der skal vi ha tre jobber på lørdag og søndag, så det blir hektisk, men perfekt!!

Konge helg!

Da var vi i gang med Roadservice 2006!! Har hatt ei natt på Fredtun fra fredag til lørdag, og fra i går til i dag har vi vært på et leirsted i Tinn, og det var en utrolig bra opplevelse!23 konfirmanter var på leir og vi hang med de hele dagen i går og i dag. For en gjeng!!
I dag kjørte vi ned igjen til Fredtun, og nå sitter gutta og line i stua og koser oss! Og på vei ned fra fjellet hadde jeg og Knut Olav så sinnsykt lyst til å se ei stavkirke, og slik ble det! Maren, Line, Knutis og jeg har vært turister ved Heddal stavkirke, og det var jo litt moro! Legger ved et bilde av dette gudshuset som resten av teamet valgte å boikotte for å gå på jentesafari på Sagavoll....

Ready, set......

Da har jeg begynt på skole igjen, og det er utrolig spennende! Sommerferien min fikk en fin avslutning med en tur til Nederland, Eindhoven på skjærgårds music and mission festival sin regning. Jeg ble invitert med på turen av kjernen, og det var en veldig stor opplevelse for meg. Grunnen til at vi dro ned var for å overvære Flevo festivalen, som har vært en av Europas største kristne musikkfestivaler. Selv om festivalen i seg selv var litt skuffende, ble det en veldig fin tur, hvor planleggingen av Skjærgårds 2007 var sentral.
Men som sagt så er jeg nå tilbake på skolebenken på Mediehøgskolen Gimlekollen, og det er godt å være i gang. Det er ei utrolig intens uke vi er inni siden vi skal gå igjennom det meste av undervisningsmatriale for det kommende året. Til fredag skal vi også i gang med Roadservice, og første stoppested blir Tinn i Telemark...heldiggrisene.... Vi er veldig spente på hvordan dette blir, men vi gleder oss veldig, hele gjengen. MEN, vi trenger nok mer enn oss selv for at dette skal bli ett bra år, så derfor setter jeg veldig pris på forbønn! Jeg skal prøve å oppdatere bloggen underveis, slik at de som vil kan følge med på hva som skjer i Roadmanager Roar´s liv:)

Sommerslutt

Da var jeg tilbake med ett nytt innlegg etter nesten 3 måneder:) beklager til alle dere som har vært innom og sjekket regelmessig...
I sommer har jeg opplevd veldig mye forskjellig!
Først var jeg med som leder på Sommertreff i Grimstad. En fantastisk uke med 200 deltakere fra hele landet. Uka etter var jeg på Skjærgårds Music and Mission. Dette var på en måte kick-off uka til Roadservice som jeg skal reise med til neste år. På skjærgårds bodde vi i artisthuset på øya, sammen med Teil og P.I.T.-crew som var årets skjærgårdsband. Det var ei utrolig bra uke, med masse nye mennesker og mye bra opplevelser.
Etter skjærgårds reiste vi i Roadservice til Kenya for å se på en del av prosjektene som Kirkens Nødhjelp er med å støtter. Kenyaturen var en vanvittig oppvekker for de fleste av oss. Masse inntrykk å fordøye. Vi besøkte to forskjellige slummer, vi var på besøk på ett barnehjem for unger og ungdom som hadde opplevd ting som vi her hjemme aldri kan forestille oss. Det er uendelig mange ting å fortelle om Kenyaturen, så hvis noen er intressert i å høre mer, så går det an å spør, så skal jeg heller vise litt bilder og fortelle mer:)

Ellers har jeg begynt å jobbe på Meny igjen, enn så lenge. Har ei uke igjen der nå før jeg har en ny uke med ferie. Og så er det skolestart...

Nå er jeg ihvertfall i gang igjen på bloggen, så jeg håper ikke alt for mange har gitt opp bloggen min!

Hipp hipp...

17.mai 2006 er over, og jeg har blitt stebror og stesønn.
Det er rart. Men det er deilig! Familien min har plutselig blitt dobbelt så stor, og det er en rimelig bra følelse.
Bryllupet var det fineste bryllupet jeg har vært i. Definitivt. Min far var en flott brudgom, og Møyfrid var en flott brud. Kirken var stufull av mennesker, og programmet var spekket med godbiter, som alle vi barna fikk være med å servere.
Festen ble holdt på Kultursenteret 44/4 på Bru, samme senter som pengegavene skal brukes på å videreutvikle. Jeg fikk æren av å være toastmaster, sammen med min STEBROR ( kult!!), og det var veldig moro.
Nå ser jeg frem til å pleie familieforholdet til min nye familie også, og det er spennende!

Snipp snapp snute, så var Elkjøp eventyret ute...

Det var en gang ett digitalt fotokamera som ikke virket...
Det er nå tre måneder siden, og i går var jeg ute på Elkjøp og da hadde de fått et kamera som Hewlett Packard hadde sendt til meg. Jeg stakk ut og kikket på det, og jeg ble overrasket da det lå ett lite håndholdt kamera på disken. Dette kunne da umulig måle seg med det kameraet jeg leverte inn! Og etter mye om og men fant gutta på butikken ut at de var enig med meg. Jeg fortalte de at jeg ikke godtok byttet, og sa jeg skulle ha ett kamera som var minst like bra som det jeg leverte inn, og da ble jeg invitert inn i butikken (sannsynligvis siste gang jeg satt mine ben der), og jeg fikk velge ut ett kamera fra kameraavdelingen deres.
Så nå sitter jeg her med et kamera som kostet 1000 kroner mer enn det jeg opprinnelig fikk, og jeg er bra fornøyd med min egen utholdenhet, min egen forhandlingsevne og mitt nye kamera! Folkens, nå er kommentaravdelingen her på bloggen min åpen for gratulasjoner av nytt kamera, og skryt for min utholdenhet med denne udugelige kameraforhandleren, Elkjøp!

Til døden skiller dere ad....

Den 17. mai 2006 skal jeg i bryllup. Ikke til hvem som helst, men til min far. Dette blir en spesiell og god opplevelse. Han har vært alene i 17 år, etter at min mor døde, og nå har han altså funnet en fantastisk dame han skal bli gammel med! Er ikke det flott?
Min far er en god mann, han er en som alltid stiller opp, og han er klokere enn de fleste jeg kjenner. Og siden dama han har funnet seg også er så fantastisk som hun er, har de to funnet ut at de ikke skal ønske seg gaver, men de vil være med å støtte to prosjekter økonomisk:

1. Ett senter på Bru som broren til Møyfrid (Hun min far skal ta til ekte) driver. Det er en gård som er gjort om til ett retreat/konferanse senter, som skal ta imot grupper som ønkser å holde konferanser eller teambuilding. I disse tider skal de også gjøre om låven til leiligheter som kan ta imot folk som trenger litt tid for seg selv, og folk som er slitne eller nedfor. Her vil det også bli muligheter for å koble inn psykologer og sjelesørgere.

2. En Bibelcamp på Hiruzen i Japan, som min tante (Min far sin søster) er med å driver. Her arrangeres det leirer året rundt, for ungdommer. Senteret brukes også av turister, til overnatting, aktiviteter og avslapping. Det blir også holdt kurs for grupper på bibelcampen.

Jeg har fått noen spørsmål om hvordan gaver kan bli gitt, og da kan jeg fortelle de som er interessert at dere kan sette inn penger på konto: 9480.10.26707 og merke de med "gaver, bryllup".

Alle gaver mottas med stor takk:)



Mine tanker med bryllupet kan jeg vie litt plass her på bunn:)

Jeg gleder meg veldig og gruer meg litt til denne forandringen.... Jeg unner både Møyfrid og far alt godt, og jeg er veldig glad for at de har funnet hverandre.
Men det ene fører det andre med seg, og da vil barndomshjemmet mitt bli solgt i løpet av ett par år, og min far kommer mest sannsynlig til å flytte ut av byen. Og jeg kjenner på at noe av tryggheten min i byen forsvinner litt.
Det kommer til å bli en annen situasjon sånn familiemessig også, siden Møyfrid selv har tre barn. Dette er flotte mennesker, og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med de, men det blir rart også.
Jeg er veldig spent på tiden som kommer, hvordan kommer vi til å ta det, og hvordan kommer hennes barn til å ta det? Jeg er trygg på at det kommer til å bli veldig fint og bra, men det er en viss spenning ved situasjonen. Jeg ønsker at dere som leser dette, skal ta oss alle med i bønn. Og mest av alt at Gud må være sterkt tilstede i ekteskapet til min far.
Takk...

I.K. Start til æ dør?

Heia Start, Heia Start! Jejeje....
Jeg har stort sett vært på alle kampene Start har spilt på stadion, så lenge jeg har visst hva fotball gikk ut på. Jeg digger å gå på kamper, og det er noe spesielt med å stå på gresset og rope seg hes. Men denne sesongen ser det ut som om det kan bli litt færre kamper på meg. Jeg stilte opp på stadion i kampen mot Brann, og gledet meg til kamp. Men det er ikke kampene i seg selv som gjør at jeg ikke kommer til å gå på alle kampene. Jeg måtte nemlig betale 160 kroner for å se kampen, og 160 kroner for å stå på en plen og se på fotball er vel litt vel drøyt... Tror jeg får pelle ut de kampene som er "viktigst", for å loppe supportere for penger, som "alltid" har møtt opp, kan jeg ikke få meg til å like...

Prøv 360°

Nei, jeg snakker ikke om celsius eller Snowboard prestasjonen.
Jeg har kjøpt meg ny tannbørste! Og den har jeg tenkt å reklamere litt for.
Tannbørsten min har fått navnet Colgate 360, og jeg er svinaktig godt fornøyd med nyervervelsen min!
For det første ser den veldig tøff ut, jeg har aldri tenkt så mye på utseendet til tannbørsten min, men denne kjøpte jeg utelukkende på grunn av sitt fete utseende. Hodet består av tre (to små og en stor) kostesirkler og håndtaket har en fin og krum form, som gjør den god å holde i. Børstehodet fyller munnen behagelig, og denne gangen har Colgate også tenkt på en viktig ting: Tunga. Bakpå kosten har de laget et ruglete området, som har ett formål for øye: holde tungen ren! Man legger børstens bakside flatt mot tungen, og vasker den grundig med gummibelegget. For en fantastisk børste! Jeg koser meg når jeg har den i munnen, og hele dagen går jeg og venter på at klokken skal bli nok slik at jeg kan pusse tennene og legge meg. For alle som ønsker en god avslutning på dagen vil jeg anbefale å kjøpe Colgate 360! Den gjør rent, fjerner plakk og bevarer tannkjøttet (tør jeg påstå), og den kommer til der andre tannbørster må se seg slått!

Livets verdi

Jeg var på jobb i går, og da hørte jeg i forbifarten en som sa "...det er det som gjør livet verdt å leve". Jeg aner ikke hva han snakket om, men jeg begynte å tenke. Det er det som gjør livet verdt å leve... Livet er jo en gave vi har fått av Gud, og da er vel det verdt nok å leve for? Er det ikke vi selv som skal putte verdi inn i livene våre?

Anti reklame

Jeg eier ett kamera, et flott fotokamera som jeg kjøpte for 5000 kroner. Det er to år siden jeg kjøpte dette kameraet, og det tar veldig fine bilder! Problemet med dette kameraet er at det ikke virker lenger. Den 16.februar stakk jeg ut til Elkjøp, hvor jeg hadde kjøpt kameraet, og leverte det til reperasjon. "Butikken vil ta imot produktet og sørge for at feilen blir utbedret så raskt som mulig." står det på internettsidene til Elkjøp. Jeg ble fortalt at det skulle gå 2 uker, og så skulle kameraet være på plass igjen, og jeg skulle bli varslet med sms. To uker gikk, og ble etterfulgt av to nye uker.Jeg hadde ikke fått en eneste sms, så jeg gikk på ny ut til Elkjøp og spurte hvor kameraet mitt var. "Nå har vi akkurat fått vite at det er levert til fabrikken, og de skal prøve å fikse det, eller du vil få et nytt kamera." ble jeg fortalt. Javel. En måned tok det før kameraet mitt kom frem til de som skulle fikse det, men det var vel greit nok det tenkte jeg... Mannen bak disken sa at det ville ta to uker til før jeg fikk det tilbake, og at de skulle sende meg en sms når det var klart. To uker gikk, og ble etterfulgt av to nye uker. Mens jeg var på jobb en dag kom meldingen: "Ditt produkt er ferdig reparert på garanti. Mvh Elkjøp Kristiansand." Sweet, tenkte jeg, og stakk nedom Elkjøp etter jobb. Mannen bak disken fant frem kameraet, og sa til meg at han skulle sjekke om det virka bare for moro. Han satte i batteriene mine, og det var ikke liv i kameraet, han fant frem nye batterier og fikk det til å virke. Ifra en liten eske fisket han fram ett minnekort, og puttet det inn. "Card is Locked" stod det i displayet.
"Javel"
sa jeg
"det var jo derfor jeg leverte det inn...",
Han ble litt stressa, og gikk for å prøve noen andre kort. Da fem kort var blitt prøvd ut, og alle fikk feilmeldingen, ga han opp. Han kom tilbake til meg og sa :
" Hm, det virker ikke, kan se ut som om de ikke har gjort noenting med det".
Jeg kjente det boblet i meg, og det var ikke fordi jeg var blitt forelsket, men rett og slett fordi jeg ble sint!
"Okey, hva har du tenkt å gjøre med det da?"
spurte jeg mannen.
"Nei, jeg må vel sende det inn igjen da"
sa han
" Og når hører jeg fra deg igjen da?"
spurte jeg
" Eh...nei.... det må vel bli om to uker det da..."
klarte han å svare
" Og da sender du vel sikkert ei melding også da?"
spurte jeg
"Eh... ja, jeg skal sende deg ei melding"

Jeg gikk ut av døra, og nå venter jeg i spenning på melding fra denne mannen, ikke fordi jeg er forelska, nei, men fordi det nå er to måneder siden jeg leverte inn kameraet, og jeg begynner å bli litt sint....

Tvil og menneskefrykt

Media har de siste dagene tatt opp viktige temaer for oss kristne; Jesus gikk IKKE på vannet og Judas forrådte IKKE Jesus. Alt forklares vitenskapelig, og tvilen siger inn. Djevelen prøver hele tiden å påvirke oss til å tvile, og han skal ta fokuset vårt vekk fra Gud. Jeg kjenner at dette går inn på meg. Satan skal hele tiden rokke ved vår tro, og han skal prøve å få oss til å falle. Han dytter i det vi tror på og prøver å bevise det motsatte ved å bruke det som ligger oss mennesker nærmest; Fornuften.
Jeg tror også at han prøver å hindre oss i å spre ordet, og her har han ett farlig virkemiddel; Menneskefrykten:

Samfunnet i dag har blitt slik at jeg alltid må se bra ut, og jeg skal te meg slik at andre mennesker skal synes godt om meg. Menneskefrykten råder! Ingen skal tenke på meg som en raring, jeg er livredd for hva andre tenker om meg. Det fører til at jeg kvier meg for å fortelle andre om Han jeg tror på, Han som døde for alle mennesker.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg er frimodig, og at jeg ikke er redd for å fortelle om Han. Men i det siste har jeg funnet ut at de jeg forteller det til er mennesker som allerede er kristne, og som tror på det samme som meg. Er det disse som må høre det mest av alle? Nope. De som trenger å høre det glade budskap er de som ikke har hørt det før, eller som har hørt det, men forkastet det.
Men jeg kjenner jeg er redd. Redd for hva de skal tro om meg.
Jeg liker å ha det behagelig, at JEG har det behagelig. Men en dag dør han jeg ikke turte å fortelle det til. Han jeg ikke fortalte det til fordi jeg ville ha det behagelig, fordi jeg var redd for hva han skulle tenke om meg. Jeg var for redd for mennesket. Men hvor skal han tilbringe evigheten? Ikke vet jeg, men jeg hjalp han ikke akkurat til å få den gode evigheten.
Må jeg være så himla redd?!!? Må jeg være så kul, så flink, så godt likt av andre, og så redd?
Som kristne må vi fortelle andre hva vi tror på, vi må be om styrke og visdom, slik at det vi sier kan bære frukter. Gud er allmektig, Han kan bruke oss, Han kan bruke meg...
Jeg må bare tro det....

For noen dager siden møtte jeg på ett perfekt eksempel. Jeg ba foran en forsamling. Piece of cake tenkte jeg, og jeg synes det var en fin ting å gjøre. I ettertid fikk jeg høre at en av de i denne forsamlingen hadde reagert på at jeg hadde bedd. Han var ikke kristen. Jeg kjente det stakk. Hva tenkte han om meg? Kanskje jeg skulle latt være å be.

Steike som dette irriterer meg! Hvorfor skulle jeg latt være å be? Jeg ba om at Gud skulle gjøre kvelden god, og jeg tror at Han gjorde det. Men likevel har jeg hengt meg opp i at dette mennesket reagerte på at jeg ba. Hvorfor er denne menneskefrykten så stor?
Menneskefrykt duger ikke i kristent arbeid. Jeg ber om at jeg må få mer gudsfrykt, og at det jeg er redd for ikke skal være menneskers meninger om meg, men at Gud ikke skal få bruke meg slik Han vil. Jeg vil stå foran Gud, in the bitter end, og med løftet hode være stolt over alle som fikk høre om Gud gjennom meg. Det er frykten for hva Gud tenker om meg som er den viktigste frykten, frykten som er livsviktig.... for evigheten.

Takk!!

Konserten i går var meget vellykket, og jeg vil takke alle som hjalp under konserten! Vakter, cafe, ryddehjelp og alle dere andre som kom og hjalp til; TUSEN TAKK SKAL DERE HA!

Minn gjorde en fantastisk jobb som oppvarmingsband, og jeg er stolte av dere! Maren var også veldig bra i går, selv om hun var veldig syk gjorde hun en utrolig bra konsert i går! Er veldig stolt over at kvelden gikk som den skulle, selvom vi gjerne skulle hatt litt flere i publikum, men jeg håper dere som kom var fornøyde, for det er hvertfall vi!! Maren og bandet skrøyt veldig mye av alle dere som var med å bidro!

Dagen før dagen!

Da var vi kommet til Torsdag og i morgen er det en stor dag:) Som de fleste som leser her har fått med seg skal Maren Flotve Birkeland ha konsert i Salem, og jeg gleder meg som en unge! Noe som nesten er like kult, og som de færreste av dere vet er at Minn skal være oppvarmingsband. "Hæ? Minn, hvem er det?" lurer du kanskje, og da kan jeg fortelle deg at Minn er to gutter fra det blide sørland, som spiller veldig behagelig musikk. De fleste av dere vet kanskje tilogmed hvem de er disse to gutta! Eirk Haanes og Geir Christian Johannessen har spilt sammen en stund nå, og de har hatt sin debutkonsert på et utested i Oslo, og nå kommer de på besøk til oss!! Jeg gleder meg veldig, og jeg håper du som leser får med deg ett par (hundre) venner, og tar turen til Salem i morgen kveld klokken 22.00! Prisen er forferdelig billig, bare 70 kroner koster det deg å komme inn:)

Men det er ett men...

Geir og Eirik synger "...men det er ett men, jeg aner ikke hvem du er". Slik er livet for tiden. Jeg er glad og digger livet, men det er ett men... Jeg aner ikke hva som vil skje med livet, jeg aner ikke hva det er, hva livet mitt skal. Jeg har drømmer, masse drømmer, store drømmer, og jeg lurer på om en god del av de vil komme til å gå i oppfyllelse. Jeg har fått ulike forespørsler, og jeg er supergira, men det er ett men... det er det alltid. Jeg må vente og se hva som skjer, det er ikke en ting jeg kan gjøre verken fra eller til for å få det til å gå fortere, jeg må bare vente på svar! Det er forsåvidt spennende det, men jeg kjenner jeg er ivrig på å få vite de svarene! I april får jeg vite om jeg skal reise til neste år eller ikke, jeg tror jeg skal reise, men er ikke sikker. Jeg vil reise. Jeg vil være med Maren og gjengen på tur, jeg vil undervise konfirmanter (det blir jobben min hvis jeg skal dra). Det er spennende skal jeg si dere! Jeg har på følelsen at det er gode tider i vente, jeg tror og håper jeg er på rett vei i Guds plan for meg. Jeg har bedd mye, og jeg har sett at mye har skjedd siden drømmene tok form, og det kan virke som om jeg er på rett vei, men jeg vet ikke...

Konsert med Maren Flotve Birkeland

Fredag 31. mars er vi en gjeng som skal arrangere konsert med Maren Flotve Birkeland i Salem. I utgangspunktet skulle vi arrangere en festival for konfirmantene i Kristiansand, men vi fikk altfor få påmeldte, derfor lager vi en åpen konsert istedenfor:)
Maren er ei veldig søt jente med en nydelig stemme, og vi håper det er mange som vil ta turen for å se henne synge!

Konserten begynner klokken 22.00 og vil koste 70 kroner!

Alle er hjertelig velkommen, og bare så dere vet det så er dette det kuleste som kommer til å skje i byen denne fredagskvelden!

So long, Milano...

Milano har vært fantastisk de siste dagene! Jeg har vært der, Tobben har vært der og Stian har vært der, og vi kan alle skriver under på at Milano har vært fantastisk! Det skal godt gjøres å skrive kort om oppholdet vårt i Pizza-land, så jeg prøver meg på et kort sammendrag:

Vi var i Italia fra onsdag til søndag. På onsdag kom vi til Milano, og hadde verken kart eller sted å bo. Vi trasket rundt i det vi trodde kunne være sentrum (ehh..det var det ikke) og lette etter ett billig sted å bo. Vi fant til slutt ett relativt koselig sted, til en relativt dyr penge. Kvelden brukte vi på pizzeria og foran Tv`en da AC Milan spilte CL kamp.
Dagen etter labba vi ned til Bank populare di Milano og kjøpte billetter til Inter sin hjemmekamp mot Sampdoria som skulle spilles på lørdagen. Vi kikket oss rundt i byen og bytta hotell til ett som kostet myyye mindre enn det vi hadde vært på første natta. På kvelden spilte Jack Johnson konsert på Alcatraz i Milano. Det var en stor opplevelse! 2500 mennesker var samlet, og stemningen var helt sinnsyk! Og apropos konsert: Vi hadde 2 billetter for mye til konserten som vi prøvde å få delt ut til 15 forskjellige kjærestepar, men ingen ville ha de!! Kan dere skjønne hva de tenkte med!
På fredagen hadde vi i utgangspunktet ingen planer, men mens vi satt på cafe med frokosten vår, fant vi ut at vi skulle ta turen til nabobyen Monza. Monza er kjent for sin formel 1 bane, og det var denne som var målet for dagen. Vi tok bussen etter frokost, og ble satt av i hjertet (?..eller ikke) av Monza. Vi hadde ikke kart denne gangen heller, så vi ante ikke hvor vi skulle begynne å gå. Mens vi var ute og gikk, traff vi på to arbeidskarer. Vi spurte de om veien og i mangel av engelsk-kunnskaper tegnet de ett kart til oss og sa at det var 15 minutter å gå. Da vi hadde gått i 15 minutter fant vi ut at dette ikke stemte helt overens med virkeligheten. Vi spurte en ny om veien, og fikk vite at vi var minst en times gåtur unna! For å gjøre en lang historie kort, fant vi etter ett par timer en hyggelig dame som kjørte oss til Monza-banen. Det ble en rå opplevelse! det var ikke noe løp der, men mange rike onkler som prøvekjørte drømmebilene sine!
Lørdagen var kampdag, og vi begynte dagen med å være vitner til en heftig demonstrasjon, hvor det blandt annet ble sprengt ei bombe i et hus i byen. Flere hundre politifolk var oppstilt i skuddsikre vester og pansrede biler. Action live! Det gikk heldigvis bra, og vi kunne med fred i hjertet ta metro til San Siro på kvelden. Vi fikk for første gang i våre liv overvært en Serie-A kamp, og det var driiitgøy! I tillegg vant Inter 1-0, og vi fikk være med å rope og hoie på Adriano:)
Dette var ett kort sammendrag, men så lenge jeg lever kan du komme til meg hvis du vil høre mer, så skal jeg fortelle av hjertet om denne flotte "spare"-turen (se konkurranse) til motemetropolen!

Hvis du vil se flere bilder fra turen kan du trykke på linken til høyre:)

Konkurranse

På onsdag reiser jeg, tobben og stian til Milano, og i den anledning har vi laget en konkurranse hvor nettopp DU kan vinne en hyggelig overraskelse fra pizzaens land! Finn konkurransen vår her, og ikke nøl med å delta!

Måtte våren komme...

Da var vi over i mars, og snøen har ikke helt sluppet taket enda. Jeg kan ikke si jeg liker det!
Det er i disse tider at vi skal få glimt av sommeren, solen skal snart begynne å varme de vinterbleke kroppene våre og vi skal bli fristet til å ta på oss shortsen selvom vi vet at vi kommer til å bli forkjølet på grunn av den kalde vinden... Jeg tar en kjapp kikk ut av vinduet, og bestemmer meg for å la shortsen ligge en stund til i skuffen. Aldri så lenge jeg har vært tilstede på denne jord, har jeg opplevd en mer skuffende årstid. Snøen kommer, ligger og ser fin ut, og etter noen dager begynner den å forsvinne, på en fin måte. Ikke slaps og flere centimeter med regn på bakken, men på en rolig og behagelig måte. Snøen har flere ganger vært på vei bort, men så klarer den søren meg å finne lave nok tempraturer til å legge seg igjen. Nå begynner jeg å bli lei! Bilen min er ingen beltevogn, og det gjør at hatet mitt til snø stiger. Nå skal visst snøen ligge noen dager til, og de som har peiling (blant annet modellmeterologene i TvNorge) har sagt at det skal komme enda litt til. Vi får bare håpe det ikke varer, for nå er jeg klar for å finne frem shortsen og bli litt forkjølet....

Tilbake til verden

Da var helga på Agder- strand over, og for en tur vi hadde!! Noen ganger lever man som på en liten sky, hvor man kan prate om alt, og hvor mange gode venner er samlet på ett sted, og slik var denne helgen. 45 fantastiske mennesker som er samlet med samme intensjon, å komme nærmere Gud. Vi hadde noen veldig bra møter, og jeg kjenner jeg er stolt over vennene mine! Richard, Martin, Elin og Kristin som holder taler, som treffer mennesker i hjertet, og setter tankene i gang, det er ikke alle vennegjenger som har slike ressurser! Akkurat nå sitter jeg og ser på BigBrother, og da tenker jeg " Jeg er glad jeg er i den situasjonen jeg er". For en verden vi lever i! Holder verden på å gå fra vettet?! Er det bare sex, penger og utseendet det handler om? Neppe... Og da er det godt med slike møter, og slike turer, som kan hjelpe oss med å holde fokus der det skal være! Ære være Gud, og all ære til alle som var med på turen, og valgte å bruke en helg på å få inn oppskriften på det gode liv!