"Vi er for redde"

Her om dagen skrev min gode venn Bjørn Stian en historie som ikke vakte så sjukt mye oppsikt, men det var et forsøk på å legge listen for bloggehistorier ned igjen. I den anledning utfordret han meg til å oppdatere min blogg med min beste bloggehistorie de siste 2 ukene. 

Nå har jeg hatt et par dager på meg til å tenke, og med den hukommelsen jeg har for tiden, kom jeg ikke på noe som hadde skjedd tidligere enn samme dagen. Men i dag skjedde noe som var litt spesielt. 

Egentlig burde det ikke være så spesielt, men så var det det likevel.

Jeg var ute og kjørte i Oslos utkant (Økern), og prøvde å finne min vei til trafikkstasjonen. Til slutt fant jeg frem, parkerte bilen og gikk inn. 

Noen ganger når jeg kommer inn noen steder så ser jeg meg ut mennesker jeg ønsker å snakke med. Ikke sånn tilfeldig, men av de som sitter bak de ulike skrankene og skal hjelpe til. jeg pekte meg ut en eldre mann, som så relativt hyggelig ut. Jeg hadde selvfølgelig trukket meg en nummerlapp, så jeg ante ikke om jeg kom til å ende opp hos denne mannen.

Da nummer "182" Blinket på skjermen over meg, viste den at jeg skulle henvende meg til personen som satt i skranke nummer 8. Jeg løftet blikket og kikket bort på mannen jeg hadde pekt meg ut, og over hodet hans stod det et 8-tall, så jeg tuslet bort til han. 

"Hei" sa jeg.

"Hei" sa mannen under 8-tallet.

Så forklarte jeg han hva jeg skulle, og at det gjaldt en bil som tilhørte Stiftelsen Skjærgårdsgospel.

"Skjærgårdsgospel ja" sa mannen, "jobber du der?"

"Ja" sa jeg, og spurte om han kjente til festivalen vår.

"Det er klart det" smilte vegvesenmannen.

Så ble jeg stående der i skranken inne på biltilsynet, med masse folk i kø, og snakke om Gud, Evangeliesenteret, Jan Hanevold og bibelbeltet.

"Vi er for redde" Sier han etter en stund. "Se foreksempel her på arbeidsplassen, det er INGEN som tør å si at de tror på Gud"

Så snakket vi litt om Media og politikere som får kristendommen til å virke som mørkemann, og at vi som kristne må bli mer modige.

Etter en stund, kikket han opp på meg, og sa med et smil " Jeg skal legge denne inn jeg, så sender jeg deg fakturaen" Så tok han vognkortet mitt, og jeg ønsket han en god dag videre.

 "Ja, ha en god dag du også."

Jeg gikk ut skyvedørene med et smil, og tenkte på hvor spesielt det faktisk er å stå å snakke om det vi tror på i andre settinger enn i menigheter og kristne arrangementer. 

Jeg må si meg enig med mannen under nummer 8, 

Vi er for redde.....

Jeg har fått i utfordring å utfordre videre denne lavlistelige bloggerunden, så denne gangen går utfordringen til min gode venn Line, som forøvrig er singel enda.....HINTHINT