fredag, april 21, 2006

Prøv 360°


Nei, jeg snakker ikke om celsius eller Snowboard prestasjonen.
Jeg har kjøpt meg ny tannbørste! Og den har jeg tenkt å reklamere litt for.
Tannbørsten min har fått navnet Colgate 360, og jeg er svinaktig godt fornøyd med nyervervelsen min!
For det første ser den veldig tøff ut, jeg har aldri tenkt så mye på utseendet til tannbørsten min, men denne kjøpte jeg utelukkende på grunn av sitt fete utseende. Hodet består av tre (to små og en stor) kostesirkler og håndtaket har en fin og krum form, som gjør den god å holde i. Børstehodet fyller munnen behagelig, og denne gangen har Colgate også tenkt på en viktig ting: Tunga. Bakpå kosten har de laget et ruglete området, som har ett formål for øye: holde tungen ren! Man legger børstens bakside flatt mot tungen, og vasker den grundig med gummibelegget. For en fantastisk børste! Jeg koser meg når jeg har den i munnen, og hele dagen går jeg og venter på at klokken skal bli nok slik at jeg kan pusse tennene og legge meg. For alle som ønsker en god avslutning på dagen vil jeg anbefale å kjøpe Colgate 360! Den gjør rent, fjerner plakk og bevarer tannkjøttet (tør jeg påstå), og den kommer til der andre tannbørster må se seg slått!

søndag, april 16, 2006

Livets verdi

Jeg var på jobb i går, og da hørte jeg i forbifarten en som sa "...det er det som gjør livet verdt å leve". Jeg aner ikke hva han snakket om, men jeg begynte å tenke. Det er det som gjør livet verdt å leve... Livet er jo en gave vi har fått av Gud, og da er vel det verdt nok å leve for? Er det ikke vi selv som skal putte verdi inn i livene våre?

fredag, april 14, 2006

Anti reklame


Jeg eier ett kamera, et flott fotokamera som jeg kjøpte for 5000 kroner. Det er to år siden jeg kjøpte dette kameraet, og det tar veldig fine bilder! Problemet med dette kameraet er at det ikke virker lenger. Den 16.februar stakk jeg ut til Elkjøp, hvor jeg hadde kjøpt kameraet, og leverte det til reperasjon. "Butikken vil ta imot produktet og sørge for at feilen blir utbedret så raskt som mulig." står det på internettsidene til Elkjøp. Jeg ble fortalt at det skulle gå 2 uker, og så skulle kameraet være på plass igjen, og jeg skulle bli varslet med sms. To uker gikk, og ble etterfulgt av to nye uker.Jeg hadde ikke fått en eneste sms, så jeg gikk på ny ut til Elkjøp og spurte hvor kameraet mitt var. "Nå har vi akkurat fått vite at det er levert til fabrikken, og de skal prøve å fikse det, eller du vil få et nytt kamera." ble jeg fortalt. Javel. En måned tok det før kameraet mitt kom frem til de som skulle fikse det, men det var vel greit nok det tenkte jeg... Mannen bak disken sa at det ville ta to uker til før jeg fikk det tilbake, og at de skulle sende meg en sms når det var klart. To uker gikk, og ble etterfulgt av to nye uker. Mens jeg var på jobb en dag kom meldingen: "Ditt produkt er ferdig reparert på garanti. Mvh Elkjøp Kristiansand." Sweet, tenkte jeg, og stakk nedom Elkjøp etter jobb. Mannen bak disken fant frem kameraet, og sa til meg at han skulle sjekke om det virka bare for moro. Han satte i batteriene mine, og det var ikke liv i kameraet, han fant frem nye batterier og fikk det til å virke. Ifra en liten eske fisket han fram ett minnekort, og puttet det inn. "Card is Locked" stod det i displayet.
"Javel"
sa jeg
"det var jo derfor jeg leverte det inn...",
Han ble litt stressa, og gikk for å prøve noen andre kort. Da fem kort var blitt prøvd ut, og alle fikk feilmeldingen, ga han opp. Han kom tilbake til meg og sa :
" Hm, det virker ikke, kan se ut som om de ikke har gjort noenting med det".
Jeg kjente det boblet i meg, og det var ikke fordi jeg var blitt forelsket, men rett og slett fordi jeg ble sint!
"Okey, hva har du tenkt å gjøre med det da?"
spurte jeg mannen.
"Nei, jeg må vel sende det inn igjen da"
sa han
" Og når hører jeg fra deg igjen da?"
spurte jeg
" Eh...nei.... det må vel bli om to uker det da..."
klarte han å svare
" Og da sender du vel sikkert ei melding også da?"
spurte jeg
"Eh... ja, jeg skal sende deg ei melding"

Jeg gikk ut av døra, og nå venter jeg i spenning på melding fra denne mannen, ikke fordi jeg er forelska, nei, men fordi det nå er to måneder siden jeg leverte inn kameraet, og jeg begynner å bli litt sint....

fredag, april 07, 2006

Tvil og menneskefrykt

Media har de siste dagene tatt opp viktige temaer for oss kristne; Jesus gikk IKKE på vannet og Judas forrådte IKKE Jesus. Alt forklares vitenskapelig, og tvilen siger inn. Djevelen prøver hele tiden å påvirke oss til å tvile, og han skal ta fokuset vårt vekk fra Gud. Jeg kjenner at dette går inn på meg. Satan skal hele tiden rokke ved vår tro, og han skal prøve å få oss til å falle. Han dytter i det vi tror på og prøver å bevise det motsatte ved å bruke det som ligger oss mennesker nærmest; Fornuften.
Jeg tror også at han prøver å hindre oss i å spre ordet, og her har han ett farlig virkemiddel; Menneskefrykten:

Samfunnet i dag har blitt slik at jeg alltid må se bra ut, og jeg skal te meg slik at andre mennesker skal synes godt om meg. Menneskefrykten råder! Ingen skal tenke på meg som en raring, jeg er livredd for hva andre tenker om meg. Det fører til at jeg kvier meg for å fortelle andre om Han jeg tror på, Han som døde for alle mennesker.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg er frimodig, og at jeg ikke er redd for å fortelle om Han. Men i det siste har jeg funnet ut at de jeg forteller det til er mennesker som allerede er kristne, og som tror på det samme som meg. Er det disse som må høre det mest av alle? Nope. De som trenger å høre det glade budskap er de som ikke har hørt det før, eller som har hørt det, men forkastet det.
Men jeg kjenner jeg er redd. Redd for hva de skal tro om meg.
Jeg liker å ha det behagelig, at JEG har det behagelig. Men en dag dør han jeg ikke turte å fortelle det til. Han jeg ikke fortalte det til fordi jeg ville ha det behagelig, fordi jeg var redd for hva han skulle tenke om meg. Jeg var for redd for mennesket. Men hvor skal han tilbringe evigheten? Ikke vet jeg, men jeg hjalp han ikke akkurat til å få den gode evigheten.
Må jeg være så himla redd?!!? Må jeg være så kul, så flink, så godt likt av andre, og så redd?
Som kristne må vi fortelle andre hva vi tror på, vi må be om styrke og visdom, slik at det vi sier kan bære frukter. Gud er allmektig, Han kan bruke oss, Han kan bruke meg...
Jeg må bare tro det....

For noen dager siden møtte jeg på ett perfekt eksempel. Jeg ba foran en forsamling. Piece of cake tenkte jeg, og jeg synes det var en fin ting å gjøre. I ettertid fikk jeg høre at en av de i denne forsamlingen hadde reagert på at jeg hadde bedd. Han var ikke kristen. Jeg kjente det stakk. Hva tenkte han om meg? Kanskje jeg skulle latt være å be.

Steike som dette irriterer meg! Hvorfor skulle jeg latt være å be? Jeg ba om at Gud skulle gjøre kvelden god, og jeg tror at Han gjorde det. Men likevel har jeg hengt meg opp i at dette mennesket reagerte på at jeg ba. Hvorfor er denne menneskefrykten så stor?
Menneskefrykt duger ikke i kristent arbeid. Jeg ber om at jeg må få mer gudsfrykt, og at det jeg er redd for ikke skal være menneskers meninger om meg, men at Gud ikke skal få bruke meg slik Han vil. Jeg vil stå foran Gud, in the bitter end, og med løftet hode være stolt over alle som fikk høre om Gud gjennom meg. Det er frykten for hva Gud tenker om meg som er den viktigste frykten, frykten som er livsviktig.... for evigheten.

lørdag, april 01, 2006

Takk!!


Konserten i går var meget vellykket, og jeg vil takke alle som hjalp under konserten! Vakter, cafe, ryddehjelp og alle dere andre som kom og hjalp til; TUSEN TAKK SKAL DERE HA!

Minn gjorde en fantastisk jobb som oppvarmingsband, og jeg er stolte av dere! Maren var også veldig bra i går, selv om hun var veldig syk gjorde hun en utrolig bra konsert i går! Er veldig stolt over at kvelden gikk som den skulle, selvom vi gjerne skulle hatt litt flere i publikum, men jeg håper dere som kom var fornøyde, for det er hvertfall vi!! Maren og bandet skrøyt veldig mye av alle dere som var med å bidro!