Tilbake til verden

Da var helga på Agder- strand over, og for en tur vi hadde!! Noen ganger lever man som på en liten sky, hvor man kan prate om alt, og hvor mange gode venner er samlet på ett sted, og slik var denne helgen. 45 fantastiske mennesker som er samlet med samme intensjon, å komme nærmere Gud. Vi hadde noen veldig bra møter, og jeg kjenner jeg er stolt over vennene mine! Richard, Martin, Elin og Kristin som holder taler, som treffer mennesker i hjertet, og setter tankene i gang, det er ikke alle vennegjenger som har slike ressurser! Akkurat nå sitter jeg og ser på BigBrother, og da tenker jeg " Jeg er glad jeg er i den situasjonen jeg er". For en verden vi lever i! Holder verden på å gå fra vettet?! Er det bare sex, penger og utseendet det handler om? Neppe... Og da er det godt med slike møter, og slike turer, som kan hjelpe oss med å holde fokus der det skal være! Ære være Gud, og all ære til alle som var med på turen, og valgte å bruke en helg på å få inn oppskriften på det gode liv!

Hvor er livet?

Jeg ligger her og venter på at livet skal begynne... Noen sier at livet er nå, at livet er mens man venter, men likevel venter jeg... Hva skal jeg bli? hvor skal jeg dra? Det er svarene jeg venter på... Jeg har mange planer jeg vil gjennomføre, men jeg venter liksom på at tiden skal komme, det er mange ting jeg har lyst til å gjøre, men som jeg ikke kan enda...fordi livet ikke har begynt enda...

Jeg ber til Gud om at han skal vise meg veien å gå, men jeg klarer ikke helt å finne ut av hvor han peker. Muligheter dukker opp underveis, og jeg tenner, men så viser det seg at mulighetene ikke kan gjennomføres, pågrunnav andre ting som må gjøres for å få livet til å gå rundt, for eksempel jobb...

Jeg har fått tilbud om å reise ett år som teamleder for Maren Flotve Birkeland på turnè, og jeg tenkte at nå har Gud gitt meg en vei å begynne på, ett år hvor jeg kan lære og kanskje legge ett grunnlag for livet mitt... siden det ikke har begynt enda liksom....Men for å leve det livet jeg lever, og for å leve de livene vi lever, trenger man penger, og da har jeg ikke råd til å reise. Hva slags liv er det da, det livet som er nå? Man kan ikke begynne på livet, fordi man må jobbe for å kunne leve..? Jeg tror og håper Gud har en plan for livet mitt, og jeg håper han vil vise meg klart hvor jeg skal gå. Og jeg gleder meg til den dagen jeg merker at jeg er på rett vei...

Det var mandagstankene.....

The return of the donuts...

Jeg klagde min nød over dekkene på bilen min i forrige innlegg, og her kommer nok en frustrerende opplevelse! I dag tidlig skulle jeg på jobb, klokken var 07.45 og jeg begynte klokken 08.00. Jeg var uvanlig våken og opplagt, og følte at dette var min dag! Jeg tuslet ut til bilen min, satte motoren i gang, og gikk ut for å skrape vinduene. Mens jeg skrapte av isen fra natten, klarte jeg å knekke den ene vindusviskere, "Jaja, pyttsan" tenkte jeg og skrapte videre. Om natten hadde vi fått nok et "fantastisk" snøfall, og jeg var veldig spent på om bilen min skulle klare å komme seg opp bakken. Jeg ladet klistersprayen og dro til det jeg kunne på dekkene. Vidundermiddelet skulle hjelpe meg nok en gang:) Jeg ventet de 1-3 minuttene som står på pakken, og gjorde meg klar til å ta fatt på "akebakken". Bilen gikk sakte opp mot bakketoppen, og jeg tenkte at dette klarer du... Da jeg nærmet meg himmelen, begynte bilen å slite, bilen var oppe i 30 kilometer i timen, men bilen beveget seg sakte bakover. "Fella" tenkte jeg, og gjorde meg klar for å rygge ned, for å få litt mer fart. Da jeg nesten var kommet ned igjen kjente jeg at alle dekkene glapp, og bilen skled nedover og vred seg mot høyre. Oh no.... Verdens mest elegante lukeparkering var gjennomført, og jeg stod på tvers i opp/nedkjørselen. Bakdelen stod godt oppå muren på den ene siden, mens "tuten" smøg seg oppå muren på andre siden. Jeg følte meg som en stor spiker i en trang planke, jeg satt BOM fast! Klokken var nå blitt 07.50, og jeg skulle være på jobb om 10 minutter. Rune, min fantastiske (og single) bror, kom som en engel til graven for å hjelpe. Men her gikk grensen til den hjelpsomme engelen Rune. Bilen stod fast! Engelen Rune dro frem telefonen og ringte til noen hyggelige menn med rød bil og vinsj, som hadde en veldig travel morgen på jobb. Etter to timer dukket Viking-bilen opp og fikk, i god sameritaner stil, dradd bilen min ut på de såpeglatte veiene igjen! "God morgen" tenkte jeg da jeg kjørte til jobb over to timer forsinket...

Åååå, det snør....

"Åå, så gøy, det snør!! Vil du være med ut å ake??" NEI, det er ikke gøy at det snør, NEI jeg vil ikke ut og ake!! Snø er noe dritt!! Alt, ALT, blir så utrolig mye mer upraktisk, man sklir og faller, og blir kald, og bilen er LITT vanskeligere å kjøre på snø enn det et akebrett er. Og når det gjelder bilen min er dekkene som fire smultringer som er dyppet mange ganger i fett, de er glatte!! Og atpåtil koster det meg 50 kroner hver gang bilen ikke kommer seg frem, for da må jeg på bensinstasjon og kjøpe klisterspray til dekkene. Snøen hører hjemme på fjellet, og ikke i byen. Nei, tusan heller, lenge leve sommeren!!

Minn!

Dette er fantastisk! Eirik og Geir Christian har startet en superduo, som heter Minn. Akkurat nå ligger jeg og hører på sangene deres, og dette er good asså! "Portrom" og "Men" er to av sangene de har laget og begge to ligger ute på internet, til stor glede for oss andre! Hvis dere går inn på denne siden kan dere høre sangene:) De skal jo også spille konsert på Skuret i Oslo til onsdag! Er det rart jeg vier de plass i bloggen min?!?

Dagen midt i uka...

I dag har jeg vært på ungdomsleder samling i Fricafe i byen. Det var veldig moro å treffe andre ungdomsledere i byen, og det er så utrolig mye bra tanker og ideer for byen! Jeg og Stian la fram våre tanker om konfirmantfestivalen, og det virket som om det var god stemning rundt temaet. Var veldig deilig å snakke med de andre, og starte dagen med å be for hverandre!
Angående festivalen vår har jeg snakket med ei i kommunen i dag, og hun synes det var genialt at vi hiver oss på deres prosjekt:) Vi hadde håpet vi skulle få en del støtte for å gjennomføre festivalen, men det var ikke så mye penger igjen til "Trygg by" prosjektet, så da må vi jakte på penger andre steder. Hvis det er noen som leser disse bloggene som har noen ideer om steder vi kanskje kan søke støtte, eller om dere vet om noen rike onkler som vil hjelpe med å finansiere denne kvelden for konfirmantene, så si gjerne ifra!! ellers tar vi gjerne imot lykkehilsninger;)hehe...
I kveld skal jeg på jobb, og skaffe meg litt penger, for å kunne opprettholde pengebruken, og etter jobb er det jo selvfølgelig idol!! Og til dere alle: Kjæresten til
min søster er med, og fetteren til Tobben er med, så når vi skal til å stemme, så er det disse to dere må legge til favorittlista deres!! Jeg ønsker dere alle en deilig dag, og en god sangopplevelse i kveld!


Bildet er av Ørjan Hatlevik ( kjæresten til Anne), som skal vinne idol!