En mann av Gud

Jeg sier et navn: Torstein Skretting!

Hadde jeg sittet i et tre hadde han sagt at jeg måtte komme ned og bli med han hjem.
Hadde jeg ligget i veikanten hadde han løftet meg opp og lagt meg på eselet sitt.
Hadde vi vært slitne på Roadservice hadde han invitert oss på boblebad og Pizza.... og det er akkurat det som har skjedd i dag.

For to dager siden ringte jeg til Torstein Skretting for å planlegge en jobb vi skal ha til lørdag. Vi gikk igjennom programmet da han plutselig sa: "Har dere to fridager på Horve nå?"
"Ja" sa jeg
"Er ikke det fryktelig kjedelig å bare sitte der i to dager?"
"Eh, vi har jo akkurat kommet, så jeg vet ikke, men jo, kanskje..."
"Jeg lurte på om dere i teamet ville komme hjem til meg en tur, bare for litt miljøskifte , og spise litt kveldsmat. Jeg har også ett utendørs massasjebad, så hvis dere vil kan dere ta med badetøy.."
" Ja, det høres utrolig koselig ut!", svarte jeg, litt sjokkert over at en mann vi aldri hadde truffet ville ha oss på besøk.

Klokken halv fem i dag stod vi der, Jørund og meg, på trappen utforbi ett rødt hus langs veien. Vi var nesten like nervøse som første skoledag, okey kanskje ikke så veldig nervøse, men det var jo litt spennende. De andre i teamet( som ikke var dratt hjem i fridagene) dro til Imi på gudstjeneste. Da døren gikk opp stod Håvard i døren og vinket. Håvard er Torsteins sønn på 8 år, og han var med oss nesten hele kvelden. Like bak kom selve Torstein. Mannen i telefonen. Og mannen på mailen. Han hadde et ansikt... "Velkommen" sa han, og strakte ut hånden. "Takk" sa vi og gikk inn i gangen. Da vi kom inn fikk vi se prosjektoren på veggen. Fotballekstra var allerede begynt, så vi satt oss rett ned i stuen, og samtalen gikk av seg selv. Viking mot Brann. Lett match, tenkte alle i Bergen. Neppe, tenkte alle siddisene, og det var siddisene som fikk rett. Grisebank. 5-0 til Viking og superstemning i stua til Torstein. Viking slapp kvalikkampen. Innen kampen var ferdig hadde de andre i teamet kommet. "Er dere klare for boblebadet?"spurte Torstein. Om vi var klare? Definitivt. Gutta (Jørund, Knutis og megselv) gikk først på badet. Vi dusjet oss, og skiftet til badetøy. Utenfor stod en regnvåt badestamp. Vi krabbet oppi, og plutselig var det varmere utenpå kroppen enn inni. Herlig!
Mens vi satt i bobleland kom Torstein ut og sa at han stakk ned og hentet pizzaen. Pizzaen? Jepp, Torstein hadde bestemt at han ville bestille pizza til oss. Vi kunne ikke annet enn å smile. Vi boblet i kanskje tre kvarter. Hendene ble nesten rosiner, og vi ble sultne. Vi krabbet ut på den kalde verandaen og løp inn i dusjen.
I stua satt Torstein og ventet. Bodil også. Bodil giftet seg med Torstein nesten rett etter at de sluttet på Folkehøyskole, så hun kan beskrives som Torsteins kone. Da ba oss til bords og vi lot oss ikke be særlig mer enn en gang.
To store vanlige. En med pepperoni og en med skinke. Og selvfølgelig husket Torstein at en av oss ikke kunne ha hvetemel, så han hadde bestilt en glutenfri en også. Til Knutis. Vi satt rundt bordet i en times tid. God stemning. God mat. Gode venner!

Da vi hadde spist satt Bodil på kaffe. Vi fikk kake og sjokolade også. Og hva passet da bedre enn å se "Charlie og sjokoladefabrikken" på storskjerm. Klokken var plutselig halv ett. Nå sitter vi på hytta på Horve igjen, og smiler fra øre til øre og tilbake. For en dag. For en gjeng. Og for en MANN!! En mann av Gud.