Postludium

For øyeblikket befinner jeg meg i postludiet. Kanskje tidenes kjedeligste sådan... Preludiet var flott og spennende. Preludiet begynte på togstasjonen i Larvik, fredagen som var. Jeg hadde kjøpt meg en tørr baguette og ei flaske med sprudlevann...Olden. Olden Eple. Boble. Jeg og Morten skulle reise sammen til England for å høre på selveste. Selveste? m-hm, selveste...Kirk Franklin skulle gjeste byen London, og vi skulle medgjeste (Står vel ikke i ordboken...)
Konserten var et fyrverkeri uten særlig mye å sammenligne med, og etter to og en halv time med Kirkey var jeg fortsatt ikke lei. Det er kort kort kort innblikk i livet mitt akkurat nå. Postludiet jeg befinner meg i nå er på ett ikke altfor mykt flyplass gulv på Stansted. Skal man spare Skjærgårds noen kroner tar man gjerne en natt på flyplassen, og der er jeg nå. Inne i en krok ved siden av en ivrig Cola automat ligger jeg og oppdaterer bloggen. Som bevis legger jeg ved ett bilde. Og når jeg har lagt ut bilde skal jeg gå og spise ettellerannet sammen med Morten.
Nå går jeg og spiser ettellerannet med Morten...