1 år og 6 dager

Jadda, Jadda...
Bloggen har nok en gang blitt nedprioritert, og jeg skammer meg ikke.
Så...Hva har skjedd siden sist?

Vel jeg har holdt meg singel, jeg bor fremdeles i Oslo, jeg jobber fremdeles med det samme og detaljene i livet mitt kan følges på facebook. Er det rart denne er nedprioritert?

Men for å si noe med mening kan jeg informere om at jeg fremdeles vanker på russetreff.
I helgen hadde vi nok en gang Russetreffet for Kristenruss i Kragerø. Fra å være en svak rød pil i nedadgående retning ble årets treff en solid svart pil som peker i riktig retning. Fra å være 490 russ i fjor samlet vi i år 630 mann i et lokale som er en fjerdedel mindre enn fjoråret.

Det var trangt og en insane god stemning gjennom hele helga!
Siden forrige år har jeg blitt festivalsjef for dette treffet, og som den gode lederen jeg er legger ved et bilde av en av de gode avgjørelsene fra årets festival:



Joda, det var et fotokamera og noen mobiltelefoner som strøk med, men hei, vi er jo på russetreff!

Det var alt for denne gang, vi snakkes igjen om et års tid....

Dilemma 2

Velvel, det tar litt tid med disse postene, men når selveste ANONYM etterlyser en ny post, så er det bare å kjøre på!

Jeg vil nemlig i denne posten lansere Dilemma nummer 2. Dette er ikke et dilemma jeg har overhørt fra søte barneskole elever, men dette dukket opp rundt middagsbordet hjemme i Vika.

Det er et slags to-delt dilemma som krever to svar fra dere som fortsatt leser denne bloggen.

Dilemma 2.1:

 Hvis du MÅTTE valgt en annen person du måtte vært, hvem ville du valgt?

I denne første delen får du personens egenskaper, talenter og kunnskap.

Dilemma 2.2:

Hvis du MÅTTE valgt en annen person du måtte vært, hvem ville du valgt?

I denne andre delen går du inn i rollen til valgte person med dine egne 

egenskaper, talenter og kunnskap.

Jeg grubler selv over Dilemma 2.1 enda (Men det frister å si Tiger Woods..) , men i Dilemma 2.2 har jeg etter mye om og men landet på Robert Mugabe....

Dilemma!

Jeg var på juleforestilling i Filadelfia her om dagen. Flotte greier. Det var klokken 13 på dagen, og salen var fylt til randen av eldrehjem, barnehager og barneskole klasser....og meg.... 

Jeg satt forrerst på galleriet, og bak meg satt en gjeng (3) gutter på rundt 8-9 år tenker jeg.

Da jeg hadde satt meg ned hørte jeg et stort sukk fra gutten bak meg. "ÅH, nå ser jeg hvertfall ingenting!" sa gutten. Jeg snudde meg rundt. "Sitter jeg i veien for deg?"."Ja!" Og dette ble innledningen til en god samtale om Stavanger, Bergen og til slutt Kristiansand. Faktisk eide bestefaren til han ene gutten Ringøen en gang i tiden. Tror det ble viktig for han å få fram da vi verken snakket om pølser eller bestefedre.

Dilemmaet kom først frem da jeg hadde snudd meg tilbake.

"Eeeh, ville du helst spist tigerbæsj eller vært innestengt i et bur med 1 milliard jenter som var forelska i deg?" sa han ene gutten til de to andre. 

De trengte en del betenkningstid alle tre tror jeg, og dilemmaet ble litt vannet ut etterhvert da de fant ut at alle jentene var "driiitstygge" og buret ble begrenset til en størrelse på ca Filadelfia. 

Jeg kaster dilemmaet videre til dere jeg! Men vi trenger ikke ta høyde for fine/stygge jenter, mengde tigerbæsj eller størrelse på buret, så:

VILLE DU SPIST TIGERBÆSJ, ELLER VILLE DU VÆRT INNESTENGT I ET BUR MED 1 MILLIARD JENTER SOM ER FORELSKET I DEG?

"Vi er for redde"

Her om dagen skrev min gode venn Bjørn Stian en historie som ikke vakte så sjukt mye oppsikt, men det var et forsøk på å legge listen for bloggehistorier ned igjen. I den anledning utfordret han meg til å oppdatere min blogg med min beste bloggehistorie de siste 2 ukene. 

Nå har jeg hatt et par dager på meg til å tenke, og med den hukommelsen jeg har for tiden, kom jeg ikke på noe som hadde skjedd tidligere enn samme dagen. Men i dag skjedde noe som var litt spesielt. 

Egentlig burde det ikke være så spesielt, men så var det det likevel.

Jeg var ute og kjørte i Oslos utkant (Økern), og prøvde å finne min vei til trafikkstasjonen. Til slutt fant jeg frem, parkerte bilen og gikk inn. 

Noen ganger når jeg kommer inn noen steder så ser jeg meg ut mennesker jeg ønsker å snakke med. Ikke sånn tilfeldig, men av de som sitter bak de ulike skrankene og skal hjelpe til. jeg pekte meg ut en eldre mann, som så relativt hyggelig ut. Jeg hadde selvfølgelig trukket meg en nummerlapp, så jeg ante ikke om jeg kom til å ende opp hos denne mannen.

Da nummer "182" Blinket på skjermen over meg, viste den at jeg skulle henvende meg til personen som satt i skranke nummer 8. Jeg løftet blikket og kikket bort på mannen jeg hadde pekt meg ut, og over hodet hans stod det et 8-tall, så jeg tuslet bort til han. 

"Hei" sa jeg.

"Hei" sa mannen under 8-tallet.

Så forklarte jeg han hva jeg skulle, og at det gjaldt en bil som tilhørte Stiftelsen Skjærgårdsgospel.

"Skjærgårdsgospel ja" sa mannen, "jobber du der?"

"Ja" sa jeg, og spurte om han kjente til festivalen vår.

"Det er klart det" smilte vegvesenmannen.

Så ble jeg stående der i skranken inne på biltilsynet, med masse folk i kø, og snakke om Gud, Evangeliesenteret, Jan Hanevold og bibelbeltet.

"Vi er for redde" Sier han etter en stund. "Se foreksempel her på arbeidsplassen, det er INGEN som tør å si at de tror på Gud"

Så snakket vi litt om Media og politikere som får kristendommen til å virke som mørkemann, og at vi som kristne må bli mer modige.

Etter en stund, kikket han opp på meg, og sa med et smil " Jeg skal legge denne inn jeg, så sender jeg deg fakturaen" Så tok han vognkortet mitt, og jeg ønsket han en god dag videre.

 "Ja, ha en god dag du også."

Jeg gikk ut skyvedørene med et smil, og tenkte på hvor spesielt det faktisk er å stå å snakke om det vi tror på i andre settinger enn i menigheter og kristne arrangementer. 

Jeg må si meg enig med mannen under nummer 8, 

Vi er for redde.....

Jeg har fått i utfordring å utfordre videre denne lavlistelige bloggerunden, så denne gangen går utfordringen til min gode venn Line, som forøvrig er singel enda.....HINTHINT

Bloggen som oppstartside på Safari er både positivt og negativt. 

Hver gang jeg skal inn på nettet kjenner jeg på at jeg skulle nok ha oppdatert bloggen snart. I dag ble jeg så utrolig lei av min egen blogg, og av at den aldri oppdaterte seg. Så da fikk jeg ta saken i egne hender.

Høsten er i full gang, og med seg fører den mange ting som skal settes i gang. På det nye kontoret mitt i Stafeldtsgate 2  ligger det masse papirer, og på nesten alle papirene står det masse datoer. Datoer om alt mulig: 24 Hours Festival, Team Humming, Flyreiser og Møter. Jeg visste ikke at høsten inneholdt så mange datoer. Jo, jeg visste det vel egentlig, men det virker liksom som om det er flere datoer i høst enn det det har vært tidligere høster.

Hvordan skal man nyte hver eneste dato?! 

Det er et spørsmål som ikke mange har svar på tror jeg. Jeg har tenkt en del på det å nyte dagene i det siste. Det blir ofte til at jeg gleder meg til det og det er ferdig, for da kommer noe som er gøyere. Men hvorfor klarer jeg ikke nyte hver eneste dag? Fytti asså, det er så drit vanskelig det. Men jeg skal prøve. Prøve å se gleder i alt det jeg gjør. Jeg merker jeg sier det, men så gjenstår det å se om jeg klarer det...

Når spenningen siger på

En følelse av uvisshet og spenning trenger seg inn gjennom huden, og legger seg som et teppe rundt hjerte. Hver gang hjertet slår kjenner jeg at spenningen pulserer gjennom blodårene.

1 år har det gått siden sist Skjærgårds, og nå står den allerede på trappene og ringer på. 

Hodet har den siste tiden vært fullt av tanker, og jeg klarer ikke lenger å holde igjen tiden. Neste uke åpnes døra, og vi slipper Skjærgårds 2008 inn i virkeligheten. 

Kommer det til å komme noen? Kommer folk til å like festivalen? Er det noe vi har glemt?

Som regel er det alltid noe som er glemt, og jeg er spent på hva. Det føles ut som om jeg har kontroll på det jeg skal ha kontroll på, samtidig som det føles ut som om jeg ikke har det. 

Så var det været da. Fenomenet som holder igang samtaler som er i ferd med å dø ut, blir plutselig selve samtalen. Får vi bra vær?! Kjære Gud, la det bli fint vær!

I morgen reiser vi en gjeng til Risøya for å forberede festivalen. Jeg er så sjukt spent! Og fytti katta så godt det skal bli å komme i gang!! Vi skal rigge telt, stand, kontor. Vi skal sørge for at ale får en plass å sove. Vi skal sørge for at alle skal få mat. Det er mange ting som må være i orden.

Midt oppi all planleggingen har jeg fått en utfordring som trigger meg noe verre. Jeg har fått spørsmålet om jeg kan tenke meg å være konferansier på Hovedscenen i helga. Jeg svarte ja. tidenes utfordring.  Jeg stod på samme scene for noen år siden og kysset ei jente jeg ikke kjente. Denne gangen skal jeg stå der sammen med bandet som fikk meg til å interessere meg for kristen musikk, Jars of Clay. Fy søren asså...

Jeg håper at jeg får se mange av dere i løpet av Skjærgårds uka. Det kommer til å bli en uke full av action, musikk og ikke minst forkynnelse. Dette skal bli ei påfyll uke for dere som kommer.

Dette er en usammenhengene post. Akkurat som hodet mitt.

En flott forsamling

Her han man en fin gjeng!!